Vinmonopolet er en av verdens største innkjøpere og får i utgangspunktet gode innkjøpspriser. Imidlertid bidrar norsk alkohollovgivning til at vin med lav kvalitet (og pris) får en uforholdsmessig høy pris da en stor andel av prisen er basert på en alkoholavgift, uavhengig av kvaliteten på vinen. Det er derfor betydelige incentiver i Norge til å velge kvalitetsvin.
Men hvor ofte har man ikke opplevd å spise god mat, men få mindre godt drikke til ute på restaurant? En av grunnene kan være at vin ofte prises til mellom 3-4 ganger innkjøpspris. En flaske som eksempelvis koster 250,- på Vinmonopolet kan bli solgt til ca 1.000,-. Vinprodusent vil i dette tilfellet sitte igjen med ca 70 kr per flaske. Mange velger da en billigere vin til eksempelvis 500,- som da kan ha en innkjøpspris fra Vinmonopolet på ca 125,-. Vinprodusent vil i dette tilfellet sitte igjen med ca 10 kr per flaske, ca 1/7 av tilfellet med en vin til 250,-.
En prisingsmodell for vin som multipliserer innkjøpsprisen med mellom 3-4 ganger innkjøpsprisen vil dermed virke hemmende for at man velger kvalitetsvin. En bedre modell hadde da vært å ta et fast påslag per vinflaske uavhengig av kvalitet (eksempelvis 350 per flaske). I tilfellet over ville da vinen med en "kvalitet" på 70 kr per flaske blitt solgt til 600,-, mens vinen med en "kvalitet" på 10 kr per flaske blitt solgt til 475,-.
Med en slik prisingsmodell ville flere ha valgt en mer fullverdig mat- og drikke opplevelse.
Comments